Vi Ere En Nasjon Vi Med Noter

  1. Mer om
Vi Ere En Nasjon Vi Med Noter

Vi Ere En Nasjon Vi Med Noter Effektiv



Teksten ble offentliggjort i bladet For Vi ere en nasjon vi med vi · a · små · sjonvi en · en · na · vi, · vi · vi · re · et Smaagutternes Nationalsang, bedre kjent som Vi ere en nasjon vi med, er skrevet av Henrik Wergeland. Dette er den første fedrelandssangen skrevet for barn Vi ere en nasjon vi med er et dikt skrevet av "17. mai-feiringens store far, Henrik Wergeland. Melodien er av André Grétry. Opprinnelig ble diktet/sangen kalt I Notebutikken.no finner du alle utgivelser fra Norsk Noteservice og Cantando, samt en rekke andre noter fra mange forlag

De udelukkede tilegnet med Ære. De indestængte med Skam» 1906. Forfatter var Anton Andersen fra Grünerløkka, alias visedikteren Jumbo. Her ble godt kjente melodier brukt. Sangene kunne tjene til kveik blant de streikende, og til å skaffe penger, noen ganger til dem som var i konflikt, noen ganger til forfatteren. En egen kategori var rallarvisene, som ikke bare skildret en konflikt, men like gjerne sørget over «flickan, flaskan och brustna hjärtan».

En fjerde type var visa, gjerne sunget av en enkeltperson for andre, som fikk sin store tid i Norge fra 1960-tallet, med miljøet rundt Visens venner og noe seinere den politiske progressive sangen. Sanger som del av teater og politiske kabareter hadde sin fremste representant i Bertolt Brecht og komponistene han samarbeidde med — Hanns Eisler og Kurt Weill. I Norge var typen representert i tramgjengbevegelsen og Samfundsteateret knyttet til Oslo Arbeidersamfund på 1930-tallet.

Et døme på sjangeren er Sigurd Evensmos satiriske «Vi protesterer» 1936 eller 1937, som refser Arbeiderpartiet for dets opportunistiske kvinnepolitikk.

På 1950-og 1960-tallet ble praksisen fortsatt med AUFs «Røde busser». På 1970-tallet ble denne tradisjonen gjenoppvekket, med stykker som Nationaltheatrets «Svartkatten» 1971 og «Pendlere» 1973, med lyrikeren Arnljot Eggen og komponisten Finn Ludt i fremste rekke.

Også Tramteateret sine stykker hører inn her. Mange av de sangbare sangene fra disse teaterstykkene har funnet veien inn i allsangrepertoaret. Endelig skiller allsangen seg fra flerstemt korsang. Allsangen har et slektskap med denne sjangeren, men korsang forutsetter øvelse, dirigent, noter, et mye mer krevende oppsett.

Arbeiderbevegelsen hadde en stor sangforenings- og korflora, mye i tradisjonen fra håndverkersangforeninger. Men trolig er dette et kor i tradisjonen fra håndverket, og med en mulig orientering til Venstre, ikke mot den sosialdemokratiske arbeiderbevegelsen. En Fagforeningenes Sangforening ble stiftet; et landsforbund ble til i 1908, med opp i 50 kor på det meste. Fortsatt synger noen — som Grorud Arbeiderkor, damesangkoret Tonetreff, tidligere Arbeiderpartiets Kvinnesangforening og Christiania Damekor, tidligere kvinnesangforeningen i samvirkelaget.

Og det finnes et Sosialistisk Kor, med røtter i 1970-tallet. LO i Oslo har egne allsangkvelder, kvelden før 1. I svensk fagbevegelse var det en spenning mellom allsang, som ble assosiert med fabrikkarbeidere og grovarbeidere sjauere og andre ufaglærte og korsang, som ble utøvd av de noe «finere» fagarbeidene.

Men, innvendte andre, «den unisone sången [har] varit i stånd till att entusiasmera och tilltala känslolivet».

Allsang i arbeiderbevegelsen

Noen monolittisk sangtradisjon har altså ikke funnes. Takk til Trine Rogg Korsvik for å minne om de ulike sangtradisjonene på venstresida. Ikke bare arbeiderbevegelsen sang. Allsang, ofte med tekster skrevet for anledningen, har vært brukt på fester og sammenkomster, i firmaer eller ved merkedager i familiekretsen. Men her er interessen samlet om allsang som kollektivt ritual i folkelige bevegelser. De hadde egne kampsanger. En av de mest kjente het Akkord, skrevet av Anna Stokkan fra Solum.

Lydfiler og noter vår aspiranter Bøler skolekor

På melodien «Nu dages det brødre» het det «Vi krever et rum ved det dekkede bord, dit bar vi det hellige brød, Så går vi i kampen den evige ny, et bølgende arbeidsvant tog». Nerbøvik 1991: 119f, som sier at kampsangene hennes var Krisehjelpen i et nøtteskall: «Gammal harme og bondebyrgskap, isprengd radikalt tonefølgje».

Arbeidersangen var en av tre store folkelige sangtradisjoner på 1800-tallet. Salmesangen i kirken og andre religiøse samfunn, som Frelsesarmeen, var den eldste.

Den hadde utviklet seg i hundreåra etter reformasjonen, og fikk en ny impuls med pietismen. Den nasjonaldemokratiske rørsla på 1800-tallet hadde sin «sangskatt», som en sa. Disse miljøene fikk også et hegemoni i å definere hva som tilhørte den nasjonale sangarven. Det skjedde ikke minst gjennom skolen. Nordens og andre lands nationalsanger, sanger av blandet innhold og folkesanger.

Denne åpne, økumeniske holdningen betydde ikke at sosialistiske sanger fikk plass hos Seip eller Berg. Hvordan arbeiderbevegelsen forholdt seg til sangen i de øvrige folkebevegelsene er ikke studert. Men deler av disse bøkenes repertoar fikk plass i arbeiderbevegelsens sangbøker. Foruten de internasjonale og norske sosialistiske sangene hadde disse gjerne nasjonale sanger, folkelige norske og svenske sanger, folkeviser og skjemteviser. Arbeiderforeningene, thranitterne, hadde egen sangbok fra 1850 redigert av typografen P.

Den bestod av politiske sanger av mer allmenn karakter, satiriske leilighetsviser som kommenterte konkrete hendinger og personer — og også en del av det nasjonale standardrepertoaret.

Boka var illustrert med karikaturer, fra Thranes hånd. Melodiene — gjenbruk og nyskaping Typen melodier er nevnt. Men hvor kom de fra?

En del kom så å si rekende på ei fjøl. Her var eiendomsretten opphevd og et slags musikkøkologisk gjenbruksprinsipp innført. Dette var lenge før noe TONO krevde inn avgifter. Visemakerne forsynte seg freidig fra det eksisterende tilfanget av melodier, fordi det var begrenset med det musikalske tilfanget i arbeiderbevegelsen, og fordi allsang krevde melodier som folk kunne.

Det var som når folk skreiv og skriver leilighetspoesi til livets riter, fødsler, konfirmasjon, bryllup, runde dager og død.

Oversiktene er for en del basert på tidligere versjoner som er blitt revidert og supplert i forbindelse med denne nye digitale utgivelsen. De har med andre ord ulik forhistorie og får følgelig i noen grad ulik struktur. Et viktig tildriv for igangsetting av prosjektet var et arbeid utført av Ivar Roger Hansen. Hans bibliografi over musikk knyttet til Knut Hamsuns diktning, Der synger i mig en Tone, kom ut i Nasjonalbibliotekets bibliografi-serie som nr.

Musikk til Henrik Wergelands dikterverker

I 2003 tok det for alvor fart og ble intensivert på grunn av det tilstundende 200-årsjubileet for dikterens fødsel i Resultatet kom i 2010 revidert utgave i 2011, Musikk til Henrik Wergelands diktning, publisert av Nasjonalbiblioteket som en oversikt i pdf-format, tilgjengelig gjennom bibliotekets nettside og katalog. I den digitale utgaven i NB tema føyes det til opplysninger innhentet i de senere årene. I 1982 ga Øyvind Anker og Kirsti Grinde ut oversikten Musikk til Bjørnstjerne Bjørnsons dikterverker i samarbeid med personalet ved bibliotekets musikkseksjon som bar navnet Norsk musikksamling, den gang en del av Universitetsbiblioteket.

Etter å ha vært i bruk i mange år er oversikten nå gjennomgått på nytt, omarbeidet og betraktelig utvidet av Grinde. Tilskyndet av Ibsen-året 2006 startet Grinde på et tilsvarende register over Musikk til Henrik Ibsens dikterverker, og 200-årsjubileet for Aasmund Olavsson 3 Vinjes fødsel i 2018 gir anledning til å samle tonesettinger til Vinjes tekster. Innledning Henrik Wergeland gjennom toner Svært mange av Wergelands tekster er tenkt sunget. Selv anvendte han i utpreget grad eksisterende melodier folk antagelig var fortrolige med.

Det varierte spekter av melodier han foreslo, gir oss et innblikk i samtidens sanglige allmenngods, trolig ikke bare blant de øvre lag i befolkningen, men også i videre kretser. Wergeland tok dessuten kontakt med en lang rekke komponister i Norden og oppfordret dem til å tonesette tekstene hans. På denne måten kunne han også stimulere til mer aktivt og frodig musikkliv.

https://odertal.info/snes-toppturski.php

Wergeland trodde på den bundne form som pedagogisk virkemiddel for å gjøre mennesker skikket til å delta i samfunnslivet som ansvarsbevisste borgere, at historie, naturlære, grammatikk, politiske og etiske betraktninger lettere ble formidlet hvis emnene ble utstyrt med sangens vinger. Han møtte folket gjennom dets eget repertoar, for eksempel via taktfaste brukssanger som lettet koordineringen av et tungt, ensformig arbeid.

De mange humørfylte og oppbyggelige visene for arbeidsfolk til lands steinhuggerne, vedskjærerne og veiarbeiderne og til vanns sjømennene skulle nok forkorte lange arbeidsøkter, men ikke minst gi arbeidstakeren verdighet og tekster av verdi.

Wergelands folkelige sanger kom ofte ut som små skillingstrykk, lette å spre og billige å kjøpe, hvis de ikke ble delt ut gratis.

Ved selv å levere bidrag innenfor blant annet sjantitradisjonen bidro Wergeland til å synliggjøre en oversett, ringeaktet genre, og gjøre den kunstnerisk akseptert. I en tid da det ikke var vanlig i Norge å publisere sangbøker med notebilag, ga Henrik Wergeland ut den første visebok her til lands beregnet på sjøfolk: Samling af Sange og Digte 4 for den norske Sjømand 1839.

Vi ere en nation vi med ()

Wergelands melodivalg kan gi verdifulle signaler om hvordan han selv oppfattet grunnstemningen i egne dikt. Er atmosfæren elegisk eller optimistisk?

Noen vil kanskje synes det er eiendommelig at den irske danseliknende folkemelodien Rory o'moore er melodiforelegg for Damen med Harpen og De to Elskerinder. Men det forteller muligens noe om at Wergeland slett ikke oppfattet diktenes grunnkarakter som tung, men offensiv og spenstig. Tonesettingene knyttet til Wergelands diktning har bidratt til å kaste nytt lys over Wergeland-resepsjonen. Bjørnstjerne Bjørnson er trolig den dikteren som hyppigst dukker opp i allsang- og visebøker gjennom årtiene; det er en kjent sak.

Men at Wergeland i så stor grad ønsket å bli og faktisk ble formidlet gjennom sang, har man antagelig vært mindre klar over. Vel finner vi hans tekster i mange romanser skrevet for en solist, i en god del korsanger mannskor og kvinnekor og i større verk, men det er ikke minst innenfor kategorien sanger enstemmige eller flerstemmige for den oppvoksende slekt Wergeland er representert som tekstforfatter.

I lesebøker, visebøker og skolens sangsamlinger var han, i hvert fall tidligere, alltid representert. Registeret som her presenteres, inneholder over 300 ulike tekster av Wergeland satt i musikk. Når man så tar i betraktning at enkelte verk har flere tonesatte tekster og mange dikt flere melodier, blir det i sum et stort antall registreringer. Blant de tekstene som har inspirert flest komponister, kan vi nevne Til min Gyldenlak, som opptrer med 18 ulike melodier.

Bakgrunn Arbeidet med å registrere musikk til Henrik Wergelands tekster har pågått gjennom flere år. I 2003 tok det for alvor fart og ble intensivert på grunn av det tilstundende 200-årsjubileet for dikterens fødsel i Registeret baserer seg på skriftlige kilder.

Lydopptak eller muntlig traderte tonesettinger er ikke inkludert. Ulike kataloger ved Nasjonalbiblioteket har vært benyttet ved innsamlingen av tonesatte tekster: Samkatalogen for notetrykk Samnoter, nasjonalbibliografien for norske notetrykk Nornoter, katalogen over sanger i en rekke sangbøker Sangindex, kortkatalogen over norske 5 notetrykk og norske manuskripter i Nasjonalbibliotekets musikkseksjon, Oslo NB mus.

Et upublisert sang- og viseregister utarbeidet av Øyvind Norheim pensjonert forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket har vært uvurderlig i søket etter sanger i eldre norske og danske visebøker, skolesangbøker og korhefter. Norsk Forfatter-Lexikon Kristiania, av J. Halvorsen fullført av Halvdan Koht, bind 6, har også vært et sentralt hjelpemiddel.

Tekstmaskinen

Ved dikt står førstelinjen notert i parentes. Ved større verk skuespill, taler, kantater, samlinger blir det vist til førstelinjen i det fragmentet dikt, replikker som er tonesatt. Vi har ikke satt tidsmessige eller geografiske begrensninger, men målet har vært størst mulig grad av fullstendighet.

For melodiens vedkommende blir det vist til publiserte trykk eller manuskripter i hovedsak fra Nasjonalbiblioteket NB mus. Hvis det er avvik mellom skrivemåte i førstetrykk og Samlede skrifter, vil det fremgå av hovedregisteret. Ved utsnitt fra større helheter nytter vi førstelinjen istedenfor tittel. Når førstelinje og tittel er identiske, gjengis førstelinjen som tankestrek innenfor parentes.

Eksempel: I: Norsk visebok: norske vise- og sangtradisjoner gjennom 500 år. Ofte varierte han ortografien. Hvert liv, min fader jo har sagt, er til dets frelse viet.

Det leve da som gran og fyr, de sterke, eviggrønne, som stjernene bak sine sky'r er alltid like skjønne! Kom vår og høst, som alltid før, med blomster for min moders dør med gyllent korn på faders stør, som vil du dem belønne. I lesebøker, visebøker og skolens sangsamlinger var han, i hvert fall tidligere, alltid representert. Wergeland-tekster er, mer enn for eksempel Ibsen-tekster, blitt sunget inn i det norske folk. Noen dikt er tonesatt flere ganger, slik som «Til min Gyldenlak» fra dødsleiet.

Minst 16 ulike komponister har satt musikk til dette hans nest siste dikt. Ettertiden har vist at Henrik Wergelands ulike initiativ for økt kulturliv og bedre samfunnsliv ga resultater. Det land som gjennom Grunnloven hadde fått stor politisk frihet i 1814, skulle bygges opp innenfra som nasjon og finne tyngdepunktet i seg selv.

Henrik Wergeland mente at i et samfunn som tok sikte på å involvere alle sosiale lag og ivareta landets egne tradisjoner, eide musikken særskilt evne til å virke samlende og få gode krefter til å utfolde seg. Han ble for landet, som Erik Bye sier i diktet «Drømmeren i tårnet», «en varig vind» — også på musikkens område.

Artikkelen er oppdatert: 12. Illustrasjon: Litografi av G. Utgitt av © Klassekampen AS. Verdens aktivitetsdag Så overtok fysioterapeut Line Rolland.

Hun fikk hele forsamlingen med på bøy og tøy.

Hun fulgte opp med informasjon om alle de fordelene fysisk aktivitet har for menneskekroppen. Vårt hjerte vet, vårt øye ser hvor godt og vakkert Norge er. Vår tunge kan en sang blant flere av Norges æressange. Mer grønt er gresset intetsteds, mer fullt av blomster vevet Enn i det land hvor jeg tilfreds hos mor og far har levet.

Jeg vil det elske til min død, ei bytte det hvor jeg er født, Om man i paradis meg bød av palmer oversvevet. Jeg ikke vil for fremmed vår, min norske vinter bytte.

VI ERE EN NASJON VI MED NOTER Relaterte emner

Tone Gravdal, lærer ved Bølehøgda skole i Skien, mener at visse 17. Kanskje tiden nå er inne for å pugge litt på tekstene til våre kjente og kjære nasjonalsanger? Tone Gravdal er lærer for 1. Under har hun satt opp en liste over hvilke sanger hun oppfordrer folk til å øve på denne uken. Ja, vi elsker dette landet Det er en patriotisk sang skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson 1832—1910 og tonesatt av Rikard Nordraak 1842—66.

Vi Ere En Nasjon Vi Med Noter
VI ERE EN NASJON VI MED NOTER Kommentarer:
Rapportert den Vi ere en nasjon vi med noter
Tronstad fra Vossevangen
Les gjerne min andre nyheter. jeg er tent på chinesische Dame. jeg liker dele interessante nyheter hensynsløst.
Kontaktskjema
MoTuWeThFrStSu
SISTE SAKER
booked.net